Pico De Gallo

Hola!

 

Cinco de Mayo er snart rundt hjørnet. Selv om du nødvendigvis verken er i eller fra Puebla (eller California for den saks skyld..) så er meksikansk mat ofte en slager  fordetom. Det er det i hvert fall her i huset. Pico de Gallo er en slags salsa eller salat. Den brukes oftest som tilbehør til ymse matretter, men det er absolutt ingenting i veien for å bruke den sammen f.eks tortillachips om du er en sånn som spiser det!  Her er min versjon av den:

Du trenger følgende:

 

• Fire til seks plommetomater
• En finfinhakket løk
• Ett til to finfinhakkede hvitløksfedd
• Sju, åtte ringer syltede jalapeños (eller en liten fersk) – hakket
• En halv gul paprika
• Saften fra den største limen du finner
• Salt/pepper etter smak
• Nesten en hel busk finhakket koriander

 

Hakk, bland og la stå en halvtime, time før servering. Jeg velger i dag å spise den til pulled pork og coleslaw – hva med deg?

Pulled pork med coleslaw

I helga som var lagde jeg pulled pork med coleslaw og dette fant jeg ut at jeg bare MÅ dele med deg! Krydderblandingen jeg brukte er et kapittel for seg selv, så handlelista ingredienslista kan se veldig lang ut, men er du glad i forskjellige krydre som jeg er – så har du sannsynligvis en god del av det i skapet fra før. Jeg deler opp i to deler for at det skal være enklest mulig her. Krydderblandingen fant jeg forresten oppskrift på inne på et forum, så den er aldeles ikke min egen. (edit: den er Monamelona i kommentarfeltet sin! Sånn, så har vi kreditert også. *nikke* )

Du trenger:

Til krydderblandingen og grisen:

• 1 1/4 dl olje (gjerne kokosolje eller annen olje som tåler litt høy varme)
• 3 SS malt spiskummin
• 2 SS malt koriander
• 1 SS paprikapulver
• 1 1/1 TS kajennepepper
• 1 TS gurkemeie
• 1 TS oregano
• 1/2 TS hvit pepper (du kan bruke sort om du vil, jeg liker bare hvit bedre)
• 2 SS presset/finhakket hvitløk
• 1/2 dl finhakket bladpersille
• 1/2 dl sitronsaft
• En stor bit av en gris uten bein. Jeg brukte det Meny så fint kalte «svinestek» (bruk gjerne bog eller skulder hva du nå vil, det viktigste er at det er litt fett på – indrefileten kan du bruke til noe annet.) som veide 1,8 kilo.

Du gjør:

Hell oljen i en kjel eller stekepanne, sett på middels varme og kast oppi de tørre krydrene og varm det til du synes det lukter bra. Videre blander du dette sammen med hvitløken, persillen og sitronsaften og masserer grisen din godt! Tenk at du skal få krydderblandingen inn i alle sprekker og dekke alt. Flytt grisen din over i en ildfast form eller noe og sett det hele inn i ovnen din som du har forvarmet til 240 grader.  Her skal den nå stå i 20 minutter før du tar den ut og pakker den godt inn i aluminiumsfolie og skrur ovnen ned til 140 grader. Når grisen er pent pakket inn kan du plassere den i den ildfaste forma eller plata som du brukte i sted (folien kan lekke, og det er greiere å rengjøre dette enn selve ovnen) og putte inn i ovnen igjen. Nå skal den stå der og storkose seg i 8 timer. Jepp, 8 timer.  Etter åtte timer tar du den ut og da skal den være så mør at du kan rive den i strimler med to gafler.

Her har jeg massert grisen – ser du hvor godt den har det?

Innpakket i folie – klar til å steke!

Sluttresultatet skal bli noe lignende som dette – saftig og deilig.

Når grisen straks er ferdig kan du bruke fem minutter på å lage coleslaw. Jeg lagde en veldig enkel en som ble så god at den forsvant før jeg fikk tatt bilde!

Du trenger:

• 1 spisskål eller en liten hodekål (kinakål kan nok også brukes)
• 1 løk (bruk den du foretrekker, jeg brukte vanlig gul kepaløk fordi det var det jeg hadde.)
• Noen gulrøtter
• 3-4 SS majones
• Sterk sennep
• En skvett eplecidereddik (den kan du sikkert bytte ut med annen eddik)
• En sprut sitron
• Salt (bruk gjerne litt ekstra siden det ikke er salt i krydderblandingen til grisen)

Du gjør:

Finstrimle grønnsakene og putt de i en bolle som er stor nok til at du kan løfte og vende litt på det uten at du søler. Bland resten av ingrediensene sammen i en skål og hell det over grønnsakene. Bland godt. Så spiser du litt for mye av både dette og grisen. Da har du spist pulled pork med coleslaw.

Ting lært i Italia

Jeg og min bedre halvdel dro til Italia på ferie. Vi dro til Roma, Orvieto, Assisi, Todi og Perugia, så du kan vel se på dette som en slags utradisjonell reiseguide dit. Du får dog lite med tips om alt det kule du bør gjøre og se, da Mja. OK. Noen.

Here we go:

 

• Menn bruker ikke deodorant. Til gjengjeld bruker kvinner parfyme for tre personer.
• Vannet smaker høgg.
• Skilting er det umulig å stole på. Skilt kan peke deg i en retning, for at du så skal komme til et veiskille hvor det ikke er et eneste nytt skilt.
• Stol aldri på en italiener som viser deg veien, h*n kan vise deg i feil retning fordi det er uhøflig å ikke vise noen som spør veien. Selv om h*n ikke kan veien. De peker og forklarer likevel.
• I likhet med japanere er amerikanere OVER ALT. “Wow, look at that church. It’s just. Wow.”
• Det er kirker og basilikaer i hver eneste gate, sånn ca.
• Folk som selger roser/falske vesker/stygge smykker er fem ganger så innpåslitne som i Oslo og Trondheim.
• Nevnte selgere kommer til og med inn på restaurantene for å plage deg.
• Det skal godt gjøres å få servert kjip vin på restauranter, trattoriaer og lignende.
• Pastaen og pizzaen er best på de minste og bortgjemte restaurantene som er stappfulle av italienere. De har få, men til gjengjeld utrolig gode retter.
• Du kan risikere å bruke over tre timer i kø for å få hentet leiebil i en kø som ville tatt maks 30 min i Norge.
• En italiener fortsetter alltid praten med vedkommende h*n prater med før h*n vier sin oppmerksomhet mot deg, selv om h*n jobber i et serviceyrke.
• Italienske barn er ekstremt bortskjemte og til tider skikkelig uoppdragne. Kan sammenlignes med fjortiser fra Bærum/Oslos beste vestkant.
• Offentlige toaletter/toaletter på populære utesteder eller kaféer har sjelden eller aldri toalettpapir. Det er heller aldri noen andre som har vært på den samme doen som gidder si i fra til deg om at det er tomt.
• Rengjøring av hotellrom begynner ofte mellom 0900 og 1000. har du planer om å sove lenge uten å bli vekket av en dame som plutselig står midt inne i rommet klar til å re opp senga med deg i, heng på den der ikke forstyrr-lappen på døra før du legger deg.
• Italiensk is er den beste isen.
• Å krysse gaten er risikosport. En kjørende italiener bryr seg særs lite om at du er myk trafikkant og peiser på i hundre og helvete uten å ofre det røde trafikklyset så mye som en liten tanke. Jeg så en buss forsøke å kjøre ned en blind dame!
• Du får helt fantastisk god sjokolade i Perugia.
• Hotellmadrassene er steinharde, så om du liker harde senger er Italia virkelig plassen å dra på ferie.
• Orvieto er SMALT. Det er så vidt plass til en personbil i bredden i gatene.
• Nevnte by er også helt enveiskjørt og fullstendig brosteinsbelagt. Det er ikke så mye som en cm med asfalt der oppe. Ta med gode sko!
• I sentrum-ish av alle disse byene er det umulig/vanskelig å finne en dagligvarebutikk.
• Perugia arrangerer hvert år sjokoladefestivalen Eurochocolate. Dit trenger du ikke ta turen om du slanker deg. Hele byen lukter sjokolade når det pågår. Det er en uke med sjokolade i alle mulige former.
• Assisi er forblåst og bestående av nesten bare bakker og trappetrinn. Her er også annen hver butikk en butikk med sakrale greier. Ikke byen å dra til om du er fobisk mot religiøse greier, med andre ord.
• Inne i de tidligere nevnte kirkene og basilikaene er det så godt som alltid fotoforbud. Noen kirker har til og med sinte menn i dress og med øreplugg som glor på deg for at du ikke skal gjøre noe dumt.
• Om du velger å ta metroen i Roma mellom klokka tre og seks bør du virkelig ikke ha agorafobi. Rushtid hjemme i Norge er ingenting i forhold til i Roma.
• Italienere finnes ikke effektive i hele tatt. Aldri. Ingen steder.
• På italiensk er ordet for varmt «caldi». Det kan være jævlig forvirrende om du ikke tenker over det.
• Bestiller du det de kaller for iskaffe, så er det sannsynligvis nøyaktig det du får. Svart espresso med is i.

 

typisk bord utenfor restauranter

Om å lage snop uten sukker

Noen har etterlyst snop-og-kakeoppskrifter uten sukker, hurra! Jeg tenkte jeg skulle dele min versjon av oppskriften på Bounty med dere. Jeg har tatt utgangspunkt i denne oppskriften.

Du trenger:

• 150 gram kokosmasse
• 3 ss kaldpresset kokosolje (jeg bruker den med smak)
• 1 boks kokosmelk som har stått i kjøleskapet og skilt seg (bruk bare kremen, ikke vannet)
• 2-3 ss sukrin (kan byttes ut med annen søtning, men da kan det hende målene må endres, avhengig av typen søtning)
• Litt kanel eller kardemomme (kan sløyfes) etter smak
• 150 gram mørk sjokolade (jeg foretrekker den med 86% kakao)

Slik gjør du:

Smelt kokosolje og kokoskremen i en kasserolle eller vannbad (kokosolje smelter ved 24 grader-ish). Smak til med sukrin eller annen søtning og eventuelt kardemomme/kanel og rør inn kokosmassen. Klask det hele på en plate eller tallerken dekt med matpapir eller lignende og la det stå kaldt.

Når massen er kald og stiv deler du den opp i terninger som passer en munnfull. Smelt sjokoladen, la den avkjøles litt (det er her infoen om at kokosolje smelter ved 24 grader kommer til nytte) og dypp terningene i sjokoladen ved hjelp av to gafler. Legg de sjokoladedekte terningene på fat med matpapir og sett de i kjøleskapet. Vent til de er kalde. Spis. Omnomnom. Oppbevar i lufttett boks i kjøleskapet.

(bildet er lånt fra samme blogg som jeg fant oppskrifta jeg tok utgangspunkt i)

Kylling i karrisaus

Tenker jeg forsøker meg på litt mer matblogging, jeg. Får jo helt absurd mange besøkende bare på grunn av den der pølsegryta jeg posta oppskrift til tidligere!

I dag har jeg altså lagd kylling i karrisaus med blomkåls»ris», noe jeg absolutt skal lage igjen! Omnomnom. Oppskrift er som følger:

Kylling i karrisaus

• 1 boks kokosmelk
• 2 kyllingfileter
• karripulver eller paste
• 1/2paprika
• 1 løk
• rømme
• fløte (kan sløyfes)
• hvitløkspulver
• blomkål
• smør/olje til steking

Skjær kyllingfiletene i terninger sånn ca, stek de med smør eller olje. Ha i karri og hvitløkspulver. Mens dette surrer, kutter du løken og finkutter paprikaen. Ha kokosmelk i en kjele (eller stekepannen om du ikke gidder ekstra oppvask) som skal småputre litt og ha i kyllingen. Smak gjerne til med mer karri oppi om du synes det er for lite, jeg bruker ganske mye.

Blank løken i stekepanna / hell den rett oppi (alt etter hva du foretrekker). Ha en klatt rømme og evt litt fløte oppi gryta. Rasp blomkål, stek den i litt smør/olje og ha paprikaen i gryta. Bruk blomkålen som ris.

Den ble en del gulere enn det som vises på bildet da

Det går selvfølgelig an å ha mer eller mindre av noen ingredienser og bytte ut  noen om man ønsker det i tillegg til å bruke flere ingredienser. Karrisaus er veldig bra sånn sett. Er man vegetarianer kan man sikkert bytte ut kyllingen med bønner eller linser eller noe annet lurt.

Spis pent!

Om å mislike

Jeg leste virrvarrs innlegg om ting hun misliker og ble påmint hva jeg misliker. Nå er det i og for seg ikke mye jeg virkelig misliker, men det er en spesiell ting jeg virkelig misliker som ingen forstår hvorfor; banan.

Jeg hater banan! Kunstig banan går helt fint. Sånn der banangodteri og sånn, no problem. Ordentlig banan, fy faen så ekkelt. Lukten, konsistensen, smaken, ALT! Det er rimelig irrasjonelt, for jeg kan jo egentlig bare la være å spise den #¤%&¤#  bananen, tenker du vel. Joda. Jeg kan jo det. Jeg kan la være å kjøpe banan på butikken og spise den, men det jeg ikke klarer å unngå, er alle smoothier og fruktblandinger osv hvor det er banan i. Jeg vil kunne takke ja til et glass smoothie eller en skål fruktsalat, uten å risikere å spytte den ut tvert jeg får den i munnen. Enkelte ser nemlig på det som frekt. Hvorfor i all verden må den ¤#%#&(¤#  bananen være med?!

En annen ting er andre folk som spiser banan. Jeg vet jeg ikke kan hindre andre i å spise bananer, men værsåsnilldadere. Den slafsinga og klissinga de fleste av dere holder på med når dere trykker i dere de dyrebare bananene deres er utrolig frastøtende. Dere minner meg om toåringer! Selv om bananen er et mykt bær, betyr ikke det at dere kan la være å lukke munnen når dere spiser. Dere som klarer å lukke munnen synes jeg er flinke.

Ikke forstår jeg hvorfor folk på død og liv skal dytte banan inn i bløtkake heller.