Hva gjør meg lykkelig?

Merker en trend her. Den består i å kopiere poster som HC allerede har skrevet og fylle inn mine egne svar. Uansett, dette gjør meg lykkelig ( i tilfeldig rekkefølge):

1. Samboer. Ja, jeg er så klissete at jeg skriver at han gjør meg lykkelig. Faktisk så har jeg aldri vært direkte lykkelig før han kom inn i bildet. Han er den som forstår den absurde tankegangen min, den som alltid gir meg kjærlighet selv om jeg er rasende og eller humørsyk, den som forstår når dagene mine er tunge uten at jeg har sagt noe, dreper edderkopper i taket, den som stadig vekk knar på de ødelagte skuldrene mine, og ubeskjemmet bestiller «en skikkelig paraplydrink» i baren. Og så er han akkurat like teit som meg. ❤

2. Giraffer. Nøff said.

3. Lukta av en nyåpna kaffepose. Mmmmh, den lukta er bare helt fantastisk.

4. Bøker. Jeg har bøker over alt! Jeg er og har alltid vært en skikkelig lesehest, så nå har jeg flere kasser med bøker i boden fordi jeg ikke har plass i leiligheten.

5. Penger. Ja, har du forsøkt å leve uten penger? Det har jeg. Man blir ikke lykkelig, ei heller «finner man seg selv» uten penger. Man blir faktisk ganske deprimert og sulten.

6. Mestringsfølelse. Tanken på at jeg er den første i familien med høyere utdanning gir meg en enorm mestringsfølelse. Spesielt når ingen har hatt tro på at jeg kom til å gjennomføre.

7. Mamma. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten mamma.

8. Reising. Jeg elsker å reise! Oppleve nye plasser og mennesker. Drikke kaffe og lokal rødvin. Sove i vonde senger og gå seg bort,  for så å le av det i lang tid etterpå.

9. Ebay. ❤ Billig! Utvalg! Hurra!

10. Internett. Jeg elsker internett. Det er så utrolig mye rart der ute. Samt veldig mange fine folk som bruker det.

11. Venner. Jeg har få, men veldig gode venner. Både de på internett og de utenfor internett. Jeg har med viten og vilje lukt bort de som gjorde meg ulykkelig, for det er virkelig ikke vits i dårlige venner. De gode vennene stiller opp, ler, fjaser og bare er. Uansett hvor langt fra hverandre vi bor.

 

Dersom jeg finner ut at jeg har glemt noe så oppdaterer jeg! Tror jeg. Kanskje. Nja. Muligens.

Advertisements

Om å mislike

Jeg leste virrvarrs innlegg om ting hun misliker og ble påmint hva jeg misliker. Nå er det i og for seg ikke mye jeg virkelig misliker, men det er en spesiell ting jeg virkelig misliker som ingen forstår hvorfor; banan.

Jeg hater banan! Kunstig banan går helt fint. Sånn der banangodteri og sånn, no problem. Ordentlig banan, fy faen så ekkelt. Lukten, konsistensen, smaken, ALT! Det er rimelig irrasjonelt, for jeg kan jo egentlig bare la være å spise den #¤%&¤#  bananen, tenker du vel. Joda. Jeg kan jo det. Jeg kan la være å kjøpe banan på butikken og spise den, men det jeg ikke klarer å unngå, er alle smoothier og fruktblandinger osv hvor det er banan i. Jeg vil kunne takke ja til et glass smoothie eller en skål fruktsalat, uten å risikere å spytte den ut tvert jeg får den i munnen. Enkelte ser nemlig på det som frekt. Hvorfor i all verden må den ¤#%#&(¤#  bananen være med?!

En annen ting er andre folk som spiser banan. Jeg vet jeg ikke kan hindre andre i å spise bananer, men værsåsnilldadere. Den slafsinga og klissinga de fleste av dere holder på med når dere trykker i dere de dyrebare bananene deres er utrolig frastøtende. Dere minner meg om toåringer! Selv om bananen er et mykt bær, betyr ikke det at dere kan la være å lukke munnen når dere spiser. Dere som klarer å lukke munnen synes jeg er flinke.

Ikke forstår jeg hvorfor folk på død og liv skal dytte banan inn i bløtkake heller.