Om furtende damer i eksamenslokalet

I dag skulle jeg ha eksamen i psykologiens historie. Det gikk egentlig litt både og, men det var ikke det jeg skulle fortelle om. Jeg hadde slått meg ned på bakerste rad og hadde full oversikt over hele Sal 1 i idrettsbygget. Etter tre år på NTNU begynner jeg å bli godt kjent med eksamensregler. Det innebærer bl.a at mobiler skal være avslått og i sekken som skal befinne seg milevis unna en selv, en må ha penner som skriver igjennom omslagsarket, det er ikke tillatt med korrekturlakk, og det skal ikke forekomme at studenter sitter med andre ark og bøker i eksamenslokalet enn det som er tillatt. Tillatte bøker er som regel diverse ordbøker og formelhefter.

Etter litt fomling til og fra i sekken og opp og ned med penner og vannflasker og sånn, var jeg sånn ca klar for å begynne. Ettersom ikke alle andre var det, og klokka ikke var ni, tillot jeg meg selv å ta det hele med knusende ro og bare kikke meg litt rundt der jeg satt. Foran meg til venstre satt det en dame og leste i noe som fra der jeg satt, så ut som pensum. Noe det sannsynligvis var også, ettersom rekkene rundt meg skulle ha samme eksamen som meg, og boka var lik den jeg har i hylla mi. Vi som skulle ta dette faget hadde ingen tillatte hjelpemidler. Ikke mange minuttene etter jeg så denne damen med pensumboka, kom det en annen dame løpende. En noe eldre dame som kunne minne om de som har fast plass på geriatriavdelinger og kunne fortelle denne unge damen at “nei de, dette kan de ikke sitte her inne med! De må nok gå ut om de skal lese.”

Den unge damen ble straks passe fornærmet og kom med halvstavelser og snøft av ymse slag; “nei, jo,men. ath. øh,JO?”  Resten av samtalen foregikk noenlunde slik:

Geriatrisk avdeling: “nei, de må nok gå ut. Det er ikke tillatt med pensum her inne i eksamenslokalet.”

Snøftende ung dame: “altså, jeg gjør jo ingenting galt, jeg leser bare!”

Geriatrisk avdeling: “Det er ikke tillatt med pensum her inne, det er fordi dere studenter kan jukse!”

Snøftende ung dame: ” snøftsnøftsnøft”

Snøftende ung dame: “Ja,men. Åh. Ja, jeg kan jo sitte på gulvet da, eller inntil veggen.”

Geriatrisk avdeling: “Nei, reglementet tilsier at de må gå ut, frøken. Det er ikke tillatt med pensumbøker her inne!”

Snøftende ung dame: “Jeg kan jo sitte ved veggen!”

Geriatrisk avdeling: “……………..”

Snøftende ung dame: “ååååh.” Den snøftende unge damen tramper fornærmet ut av lokalet.

Jeg humret der jeg satt for meg selv, og lurte stille på hvorfor hun gadd å i hele tatt prøve å krangle med Geriatrisk Avdeling. Jeg kommer aldri til noen konklusjon, før en annen eksamensvakt humrer i skjegget bak meg, og sier; “ja, det er da ikke bare kjedelig å sitte her, skjønner du!” mens han nikker fornøyd bort mot pulten til den snøftende unge damen og klukkler som bare gamle menn kan.

Jeg lurer på om jeg også skal bli eksamensvakt når jeg blir gammel og havner på Geriatrisk Avdeling. Det ser ut til at de har det morsomt, til tross for at de må sitte i ro og stirre rett ut i lufta i fire timer.