Eksamen og konsentrasjon

Jeg hadde eksamen i går. Ingenting nytt med det, forsåvidt. Det har jeg på slutten av hvert eneste semester.  Nå har det seg slik at jeg har tilrettelagt eksamen, noe som betyr at jeg bruker PC. Jeg får naturlig nok ikke bruke min egen PC, så jeg blir plassert på en random datasal. Dette medfører at man blir sittende ganske tett sammen andre random folk som har forskjellige typer eksamen, tettere enn om man sitter i en eller annen gymsal. Dermed legger man mer merke til de rundt seg også.

Jeg synes røyklukt er forkastelig, og skulle ønske at all tobakk i verden bare ..imploderte så raskt som mulig. Men det var ikke mitt syn på tobakk jeg skulle fortelle om. Derimot, så la jeg merke til at hu til venstre for meg skulle ha eksamen i “Idrett og samfunn” eller noe i den duren (fagkodene står på post-it’s på skjermene for å gjøre det lettere for tidligere nevnte geriatripasienter som passer på oss). Derfor trodde jeg ikke at jeg kom til å bli nødt til å sitte ved et askebeger. Den gang ei. Jeg har aldri sett noen trimme de stakkars geriatripasientene noen gang! Ikke nok med at de må løpe opp og ned de trappene førten ganger i timen fordi hu skal ut å røyke, men hu gjør de faktisk til passive røykere også.  Dere la merke til hvilket fag hun skulle ha eksamen i, sant? Og heldige meg. Jeg ble nødt til å sitte i stanken. Mmmm.

Greit nok. Hu er uansvarlig for seg selv og alle andre. Jeg kan gi fint faen i det, faktisk! Men jeg klarer ikke gi faen i at hun spiste bananer under halve eksamensdagen!!!!

Kjære innrøyka bananspisende dame; jeg håper du stryker med glans på eksamen! Jeg skylder iallefall på deg om jeg stryker på min, fordi du ødela konsentrasjonen min med den jævla bananspisinga di!

Jeg spiller høyere enn deg uansett

Jeg skrev vel noe om at jeg aldri blir kvitt Iglene for en tid tilbake? Vel. Jeg har ikke hørt eller sett spesielt mye fra de enn tilfeldige møter på butikken og skolen. Noe som er helt greit for min del. Veldig greit faktisk.

Men. Det er alltid et men. De koselige folka som bodde i andre etasje her (jeg bor i første) da vi flytta inn for snart et år siden flytta ut tidlig i sommer. Det kom et nytt par inn. Yeah. De er veldig hyggelige når man prater med de, akkurat som Iglene. Og akkurat like irriterende ellers. Jeg vil heretter kalle de for Herr og Fru Slitsom.

Herr og Fru Slitsom har ikke forstått at man låser ytterdøra her, enda det faktisk står på døra. Ikke forstår de at man lukker mellomdøra heller, fordi det blir så jævlig kaldt av at den står åpen. Ikke forstår de at man ikke har nachspiel til klokka fem en onsdag når man bor i et hus fra 1920 hvor det er lytt. Apropos lytt, de forstår heller ikke (til tross for at jeg har gjort de oppmerksom på det flere ganger) at jeg har soverom under stua deres. Her forsøker jeg å lese pensum, slappe av og til tider faktisk SOVE.

Herr og Fru Slitsom har nemlig plassert tv-en og stereoanlegget rett over senga mi. Greit det altså, men når man blir gjort oppmerksom på akkurat det, så burde man etter min mening ta litt hensyn.  Det er faktisk ikke nødvendig å spille svartmetall når klokka er halv tolv en tirsdagskveld. Ikke er det nødvendig å rope og hoie når man  har besøk når klokka er rundt samme tidspunktet heller. Ikke tidligere heller, forsåvidt. For det kan hende at de som bor i etasjen under faktisk vil sove!

Heldigvis, så har jeg bedre stereoanlegg. Bare så synd at jeg har vett nok til å ikke plage resten av huset når klokka har passert 22 om kvelden.  Bare vent til det nærmer seg eksamen, og jeg vet dere er hjemme. Utrolig hvor mye bråkete film jeg kan finne på å se da altså, for dvd-spilleren min er tilkoblet stereoanlegget…

Kjære Herr og Fru Slitsom; jeg gleder meg til den dagen dere står på døra her og spør om ikke jeg kan ta litt hensyn.

Om furtende damer i eksamenslokalet

I dag skulle jeg ha eksamen i psykologiens historie. Det gikk egentlig litt både og, men det var ikke det jeg skulle fortelle om. Jeg hadde slått meg ned på bakerste rad og hadde full oversikt over hele Sal 1 i idrettsbygget. Etter tre år på NTNU begynner jeg å bli godt kjent med eksamensregler. Det innebærer bl.a at mobiler skal være avslått og i sekken som skal befinne seg milevis unna en selv, en må ha penner som skriver igjennom omslagsarket, det er ikke tillatt med korrekturlakk, og det skal ikke forekomme at studenter sitter med andre ark og bøker i eksamenslokalet enn det som er tillatt. Tillatte bøker er som regel diverse ordbøker og formelhefter.

Etter litt fomling til og fra i sekken og opp og ned med penner og vannflasker og sånn, var jeg sånn ca klar for å begynne. Ettersom ikke alle andre var det, og klokka ikke var ni, tillot jeg meg selv å ta det hele med knusende ro og bare kikke meg litt rundt der jeg satt. Foran meg til venstre satt det en dame og leste i noe som fra der jeg satt, så ut som pensum. Noe det sannsynligvis var også, ettersom rekkene rundt meg skulle ha samme eksamen som meg, og boka var lik den jeg har i hylla mi. Vi som skulle ta dette faget hadde ingen tillatte hjelpemidler. Ikke mange minuttene etter jeg så denne damen med pensumboka, kom det en annen dame løpende. En noe eldre dame som kunne minne om de som har fast plass på geriatriavdelinger og kunne fortelle denne unge damen at “nei de, dette kan de ikke sitte her inne med! De må nok gå ut om de skal lese.”

Den unge damen ble straks passe fornærmet og kom med halvstavelser og snøft av ymse slag; “nei, jo,men. ath. øh,JO?”  Resten av samtalen foregikk noenlunde slik:

Geriatrisk avdeling: “nei, de må nok gå ut. Det er ikke tillatt med pensum her inne i eksamenslokalet.”

Snøftende ung dame: “altså, jeg gjør jo ingenting galt, jeg leser bare!”

Geriatrisk avdeling: “Det er ikke tillatt med pensum her inne, det er fordi dere studenter kan jukse!”

Snøftende ung dame: ” snøftsnøftsnøft”

Snøftende ung dame: “Ja,men. Åh. Ja, jeg kan jo sitte på gulvet da, eller inntil veggen.”

Geriatrisk avdeling: “Nei, reglementet tilsier at de må gå ut, frøken. Det er ikke tillatt med pensumbøker her inne!”

Snøftende ung dame: “Jeg kan jo sitte ved veggen!”

Geriatrisk avdeling: “……………..”

Snøftende ung dame: “ååååh.” Den snøftende unge damen tramper fornærmet ut av lokalet.

Jeg humret der jeg satt for meg selv, og lurte stille på hvorfor hun gadd å i hele tatt prøve å krangle med Geriatrisk Avdeling. Jeg kommer aldri til noen konklusjon, før en annen eksamensvakt humrer i skjegget bak meg, og sier; “ja, det er da ikke bare kjedelig å sitte her, skjønner du!” mens han nikker fornøyd bort mot pulten til den snøftende unge damen og klukkler som bare gamle menn kan.

Jeg lurer på om jeg også skal bli eksamensvakt når jeg blir gammel og havner på Geriatrisk Avdeling. Det ser ut til at de har det morsomt, til tross for at de må sitte i ro og stirre rett ut i lufta i fire timer.

Om å utsette

God morgen!

Nå kan jeg trygt fastslå at eksamensperioden virkelig har satt inn igjen. Jeg har vært på skolen siden før åtte i dag, og allerede drukket mine første to kaffekopper. Det begynner å bli en stund siden jeg oppdaterte, men whatever. Den som venter på noe godt..? Uansett. Har dere det bra?  Hvordan bedriver dere det som er eksamenstid for oss som studenter? Jeg vil gjerne vite hva dere bedriver tida med nå, og hvorfor dere gjør det. Jeg er nysgjerrig! Jeg har nemlig på følelsen av at ikke alle leser like mye som de burde, deriblant meg. Jeg er en av de store proffprokrastinererne rundt om i verden, sjekk bare hva jeg gjør i løpet av en dag (ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen):

• spiser frokost, lager kaffe, drikker kaffe, surmuler over at klokka er før 10:00
• tusler bort til bussen med kaffe i hånda, enkelte dager tidligere enn andre
• sitter på bussen og skuler på alle som ser skikkelig blide og opplagte ut
• dumper ned på en lesesalsplass og begynner å surfe
• surfer i en times tid før jeg begynner å gjøre noe som kan ligne fornuftig arbeid
• surfer fjasbok, alle mulige blogger (jeg følger utrolig mange blogger i eksamenstida), db.no og adressa.no
• surfer
• surfer
• surfer
• surfer
• leser litt pensum
• drikker kaffe
• MSN?
• leser pensum
• surfer
• går en tur ut i Gata og suller litt på jakt etter kjente (Gata er Dragvolls svar på Stripa)
• kommer tilbake til pulten, ofte uten å ha møtt kjentfolk, men med kaffe
• leser pensum
• surfer
• leser pensum
• spiser lønsj, gjerne med Hanne som ofte sitter på sida av meg og prokrastinerer (nesten) like heftig
• surfer
• leser pensum
• gjentar det meste av det ovenstående
• leser pensum
• går hjem, på jakt etter litt middag
• stikker på trening med Sina
• stikker hjem igjen, dusjer, fjaser litt med de andre hybelkaninene
• fjaser
• fjaser
• fjaser
• surfer
• fjaser?
• om jeg har tid til det, så leser jeg kanskje litt mer pensum. men bare kanskje.
• på dette punktet skal jeg i teorien tilbake på skolen og lese mer pensum. Nå har det seg slik at teori og praksis ikke alltid stemmer. Men jeg har et håp om at det skal stemme i dag.
• drar hjem igjen, fjaser, ser kanskje litt TV
• fjaser med de andre hybelkaninene
• fjaser
• fjaser
• sove litt?
• gjentar alt dagen etter.

Sånn ser altså en ganske typisk dag ut for meg. Du trodde du utsatte ting? Jeg er en mester i å utsette, skal jeg fortelle deg! Jeg utsetter jo akkurat nå, bare ved å blogge i stedet for å lese. “men hvorfor lar du ikke bare laptopen bli hjemme da?” Jo, jeg har prøvd det og. Det medførte bare at jeg gikk hjem tidligere, og fikk lest enda mindre. Jeg har nok litt konsentrasjonsvansker. Så, fortell meg, hva gjør DU for å utsette det du egentlig bør gjøre?

Eksamenstid

Det er eksamenstid, og dette er hverdagen min. Spennende, eh? Eksamen er også høysesong for unngåelsesstrategier og prokrastinering. Ettersom jeg kom på at jeg ikke har gitt dere noen bilder fra Gjøvik, kommer de altså nå.

Jeg nevnte at jeg var på Halloweenparty, gjorde jeg ikke? Fikk låne et pent brillepar av en eller annen. Kanskje ikke det beste bildet av meg, dog.

Jeg ødela skoa mine, så jeg måtte kjøpe nye. <3

Vi dro på café.

Tone og Paul ville være siamesiske jakketvillinger.

Vi var på den bruneste puben i mils omkrets. Tone mente jeg hadde for lite bustete hår, så da måtte hun gjøre noe med det, følte hun.