Jeg hadde eksamen i går. Ingenting nytt med det, forsåvidt. Det har jeg på slutten av hvert eneste semester.  Nå har det seg slik at jeg har tilrettelagt eksamen, noe som betyr at jeg bruker PC. Jeg får naturlig nok ikke bruke min egen PC, så jeg blir plassert på en random datasal. Dette medfører at man blir sittende ganske tett sammen andre random folk som har forskjellige typer eksamen, tettere enn om man sitter i en eller annen gymsal. Dermed legger man mer merke til de rundt seg også.

Jeg synes røyklukt er forkastelig, og skulle ønske at all tobakk i verden bare ..imploderte så raskt som mulig. Men det var ikke mitt syn på tobakk jeg skulle fortelle om. Derimot, så la jeg merke til at hu til venstre for meg skulle ha eksamen i “Idrett og samfunn” eller noe i den duren (fagkodene står på post-it’s på skjermene for å gjøre det lettere for tidligere nevnte geriatripasienter som passer på oss). Derfor trodde jeg ikke at jeg kom til å bli nødt til å sitte ved et askebeger. Den gang ei. Jeg har aldri sett noen trimme de stakkars geriatripasientene noen gang! Ikke nok med at de må løpe opp og ned de trappene førten ganger i timen fordi hu skal ut å røyke, men hu gjør de faktisk til passive røykere også.  Dere la merke til hvilket fag hun skulle ha eksamen i, sant? Og heldige meg. Jeg ble nødt til å sitte i stanken. Mmmm.

Greit nok. Hu er uansvarlig for seg selv og alle andre. Jeg kan gi fint faen i det, faktisk! Men jeg klarer ikke gi faen i at hun spiste bananer under halve eksamensdagen!!!!

Kjære innrøyka bananspisende dame; jeg håper du stryker med glans på eksamen! Jeg skylder iallefall på deg om jeg stryker på min, fordi du ødela konsentrasjonen min med den jævla bananspisinga di!

..for alt du har lært meg, Regine Stokke.

Til dere som ikke har hørt om Regine Stokke, så kan jeg fortelle at hun var en jente på 18 år fra Kristiansund som kjempet en lang og hard kamp mot kreften.  Torsdag 3. desember tapte hun desverre den kampen.  Å lese bloggen hennes har lært meg en ting eller femten om meg selv, livet og andre mennesker.  Jeg blir ordfattig når slike mennesker faller fra, derfor lar jeg virrvarr si det jeg ikke får til å si:

Jeg gikk inn og leste og konkluderte med at jeg var på Regines side her. Hun skrev sterkt, godt og direkte og gikk ikke rundt grøten. Jeg tenkte at grunnen til at folk reagerte på innholdet var at døden er et tabu for oss. Vi er redd døden. Vi snakker lavmælt om døden. Vi unngår døden så langt vi kan.

Internet er stedet for å snakke om de vanskelige tingene i førsteperson. Bare du kan velge hvilke ord du vil bruke og hvilke tanker du vil dele. Regine Stokke brukte bloggen sin til å skrive om det som var viktigst og vanskeligst for henne, og gjorde på den måten noe for mange fler enn henne.

Resten av minneinnlegget virrvarr skrev kan du lese her, og  den sterke historien om Regines kamp mot kreften, kan du lese her.  Jeg håper dere bruker litt tid på å lese i bloggen hennes.

..det ikke heter ”sjøtt”, ”sjino”, ”sjole” og så videre.

..i Norge bruker vi ikke stor forbokstav når vi skriver substantiver. Unntaket er egennavn.

..om man skriver spørsmål, bruker man  spørsmålstegn på slutten.  Bare ett.

..i det norske språket deler man ikke ordene. Trekk de heller sammen.

..det faktisk er forskjell på når man skal bruke og/å.

..det også er regler for tegnsetting.

Takk for oppmerksomheten.

Jeg skrev vel noe om at jeg aldri blir kvitt Iglene for en tid tilbake? Vel. Jeg har ikke hørt eller sett spesielt mye fra de enn tilfeldige møter på butikken og skolen. Noe som er helt greit for min del. Veldig greit faktisk.

Men. Det er alltid et men. De koselige folka som bodde i andre etasje her (jeg bor i første) da vi flytta inn for snart et år siden flytta ut tidlig i sommer. Det kom et nytt par inn. Yeah. De er veldig hyggelige når man prater med de, akkurat som Iglene. Og akkurat like irriterende ellers. Jeg vil heretter kalle de for Herr og Fru Slitsom.

Herr og Fru Slitsom har ikke forstått at man låser ytterdøra her, enda det faktisk står på døra. Ikke forstår de at man lukker mellomdøra heller, fordi det blir så jævlig kaldt av at den står åpen. Ikke forstår de at man ikke har nachspiel til klokka fem en onsdag når man bor i et hus fra 1920 hvor det er lytt. Apropos lytt, de forstår heller ikke (til tross for at jeg har gjort de oppmerksom på det flere ganger) at jeg har soverom under stua deres. Her forsøker jeg å lese pensum, slappe av og til tider faktisk SOVE.

Herr og Fru Slitsom har nemlig plassert tv-en og stereoanlegget rett over senga mi. Greit det altså, men når man blir gjort oppmerksom på akkurat det, så burde man etter min mening ta litt hensyn.  Det er faktisk ikke nødvendig å spille svartmetall når klokka er halv tolv en tirsdagskveld. Ikke er det nødvendig å rope og hoie når man  har besøk når klokka er rundt samme tidspunktet heller. Ikke tidligere heller, forsåvidt. For det kan hende at de som bor i etasjen under faktisk vil sove!

Heldigvis, så har jeg bedre stereoanlegg. Bare så synd at jeg har vett nok til å ikke plage resten av huset når klokka har passert 22 om kvelden.  Bare vent til det nærmer seg eksamen, og jeg vet dere er hjemme. Utrolig hvor mye bråkete film jeg kan finne på å se da altså, for dvd-spilleren min er tilkoblet stereoanlegget…

Kjære Herr og Fru Slitsom; jeg gleder meg til den dagen dere står på døra her og spør om ikke jeg kan ta litt hensyn.

I dag, 5. Oktober er det lærernes dag over hele verden! Dette har vi i Pedagogstudentene markert med utdeling av boller og muffins på NTNU. Vi har delt ut kake til PLU (program for lærerutdanning) og forsøkt å sette fokus på oss som pedagoger og konferansen vi skal holde i slutten av oktober.

I Idas verden kan du lese enda mer, og se den flotte kaka PLU fikk av oss.

Anne Marte og Ida er klare for å gratulere og verve

PS koser seg på lærernes dag

Kos deg i dag, husk at du som er lærer eller skal bli det har ett av verdens viktigste yrker, og at nettopp du er viktig for framtida!

Jaokei. Jeg har bestemt meg for å trekke ut nødstoppknappen igjen. For en stund. Jeg forbeholder meg retten til å trykke den inn igjen når som helst.

Jeg har latt meg inspirere av flere bloggere som legger ut hva folk søker på før de havner i bloggen deres.  Jeg har merket meg hva folk søker på før de havner her:

• Pølsegryte (denne har flest visninger, faktisk. Kanskje det har noe med oppskriften jeg la ut?)
• Anti jante loven (merk orddelingsfeilen)
• Janteloven
• Hobby (jaha, er du så uopplyst at du ikke vet hva en hobby er??)
• Solemsvåttan
• Kjæresten på besøk kollektiv (spennende!)
• Bor jeg i kollektiv? (Jaha, er du usikker på om du bor sammen flere eller ikke?)
• Igle (spennende denne også!)
• Hvordan irritere folk via MSN?
• Vaskebøtte kost bild (?)
• Hvordan skal jeg få han til å flytte? (Vel, du kan jo bedrive voodoo?)
• Hobby – Noe å gjøre (Det er noen som kjeder seg der ute, tror jeg.)
• Hva har man i vaskebøtta? (Vann, såpe og en klut?)
• Fitte Gjøvik (Okey, klarer du ikke finne det på egenhånd, syns jeg synd på deg.)
• Edderkoppfobi + Trondheim
• Gode vaskekluter ( )
• Søvnløs for faen
• Søvn + stønning
• Unge damer

Åkai. Det er mange flere resultater enn disse, men jeg lista opp de mest spennende. Jeg ser ”pølsegryte” i alle mulige former dukke opp stadig vekk, akkurat som forskjellige søkeord innen søvnløshet popper opp. Jeg synes det er kjempeinteressant at de faktisk klikker seg inn, selv om teksten de får opp i søkeresultatet hos google eller whatever de bruker sannsynligvis ikke har noe som helst å gjøre med det de egentlig leter etter. Jeg håper pølsegryta og søvnløsposten min er til hjelp, men jeg kan nok ikke hjelpe dere i jakten på unge damer, fitter, stønning og hvordan man skal irritere noen mest mulig via MSN. Heh.

Jeg er for tiden mer eller mindre ute av drift.

Det er ting i livet mitt som ikke går helt som jeg vil og som gjør at lysten til å blogge ikke er der. Jeg setter alt utenom jobb og skole på pause, og håper at alt begynner å gå som jeg vil. Jeg vet ikke når jeg kommer tilbake, det kan være om noen dager eller noen måneder. I mellomtiden håper jeg dere ikke glemmer av vaskebøtta, og titter innom en gang i blant. Om noen vil noe, så finnes jeg på twitter og irc, eller kan nås på mail;

vaskeklutblogg at gmail dått com.

Vi ses (forhåpentligvis) ganske snart!

~vaskeklut~

Tvangshandling. Smak på det ordet. Det inneholder ”tvang” og ”handling”. En tvangshandling er altså noe man MÅ utføre. Frøken Geek har blogga om sine tvangshandlinger når det kommer til bøker, og jeg tenkte jeg måtte blogge litt om mine.

• Pensumbøkene mine må stå etter fagkode i stigende rekkefølge, men kompendier må stå samlet for seg selv (også etter fagkode). Pensum som jeg har brukt i ped-fagene må stå samlet, psykologi samlet, middelalderkunnskap samlet.
• Vanlige skjønnlitterære og ”vanlige” faglitterære (type kokebøker osv) står for tiden alfabetisert etter etternavn på forfatter. Skulle det være bøker som er for høye for akkurat den hyllen, får de plass i en av de andre hyllene, dog langt mot sida. Nå leter jeg for tiden etter et nytt system , fordi det er litt forskjellig høyde på hyllene, og det nevnte systemet det fører til da, plager vettet av meg.
• Serier må stå SAMLET. Ikke bare trilogier og slikt, men bøker av samme forfatter som omhandler (i mitt tilfelle) samme etterforsker eller i det minste har samme hovedpersoner må stå på samme hylle. Dette innebærer enda ett plass og sorteringsproblem, fordi det ikke alltid er mer plass i den hylla de står i…
• I likhet med Geeken må prislappen sitte på fram til jeg begynner å lese boka. Lappen MÅ tas av før jeg begynner å lese, og jeg må også skrive navnet mitt i boka. Jeg skriver navnet på innsida av permen. Er permen sort, kan jeg til nød skrive på den første siden som kommer etter permen. Jeg kan heller ikke brette eselører, da blir jo bøkene stygge! Jeg bruker bokmerke. Det være seg et skikkelig fint bokmerke som skal forestille et glassmaleri, eller en papirbit. Men det må være bokmerke i. Den eventuelle lappen kan ikke være blank på begge sider. Jeg må bruke bildet/teksten/whatever for å vise hvilken side jeg er på. Bildet ligger ned mot den siden jeg er kommet til.

Jeg har flere tvangstanker og tvangshandlinger, men jeg tror nesten det får bli en egen post. Denne får være dedikert til bøker og bokmerker. Hvordan ser bokhylla deres ut, Anne-Britt, Sydow, Marianne, Pia og Appelsinpike?

Jaaaaaaaaaaaokei. Geeken utfordra meg, og jeg er kjent for å ikke si nei til en utfordring. Det er snakk om Anti-Janteloven, og at den må komme mer fram i lyset. Greia går ut på at jeg skal skrive ti fine/pene/bra/stilige/du tar poenget ting om meg selv og presentere de i bloggen.

Anti-Janteloven:
Du er enestående.
Du er mer verdt enn noen kan måle.
Du kan noe som er spesielt for deg.
Du har noe å gi andre.
Du har gjort noe du kan være stolt av.
Du har store ubrukte ressurser.
Du duger til noe.
Du kan godta andre.
Du har evner til å forstå og lære av andre.
Det er noen som er glad i deg.

Okei. Ti fine ting om meg:

1. Jeg kan le av (nesten) alle situasjoner. Jeg ler mye og er av den oppfatningen at kjipe situasjoner ser litt lysere ut om man stiller seg på utsida, kikker inn og ler av hele greia istedet for å syte og bære seg over hvor jævlig alt er. Hvilket bringer meg til…
2. …dette punktet. Jeg klarer å se det positive i det meste, selv om jeg er blakk og livet har gitt meg skikkelig juling og sørget for at jeg er blå og grønn over alt. Det er faktisk aldri så ille at det ikke er godt for noe.
3. Jeg har mye empati. Stiller alltid opp med en klem, en kopp te og lange prater om noen trenger det.
4. Jeg deler. Jeg er aldri spesielt egoistisk, og deler det meste. ”Vil du låne den?” ”Vil du smake?” ”Se på denne!” ”Vil du bli med dit?” Noen ganger deler jeg nok litt for mye i forhold til hva som er sunt for min egen del. Men det betyr lite, lite i forhold til den glade responsen jeg får av andre når de blir glade for at jeg vil dele noe jeg har.
5. Jeg er faktisk ganske god til å lage mat.
6. Jeg skriver ganske så greit. Vel, jeg teller ikke bloggen min. Men jeg er en jævel på skoleoppgaver og kåserier.
7. Jeg er kreativ. Jeg lager utrolig mange smykker, armbånd, og så videre. De fleste blir ganske så fine og.
8. Jeg er ærlig. Jeg sier det som det er.
9. Jeg er veldig flink til å glede meg over små, barnslige og kanskje for deg ubetydelige ting i hverdagen.
10. Jeg er flink til å vise folk hvor glad jeg er i de og hvor mye de betyr for meg. Spesielt mamma, tror jeg. Mamma, jeg er glad i deg.

Sånn, det var ti fine ting om meg. Dette er nok en av de mer vanskelige utfordringene jeg har fått, men også en av de finere. Nå vil jeg utfordre Appelsinpiken, Ida, Limpilen, Marianne,  Prikken og Sydow. Vis oss ti fine ting om dere selv!

Jeg leste virrvarrs innlegg om ting hun misliker og ble påmint hva jeg misliker. Nå er det i og for seg ganske mye (og mange) jeg misliker, men det er en spesiell ting jeg virkelig misliker som ingen forstår hvorfor; banan.

Jeg hater banan! Kunstig banan går helt fint. Sånn der banangodteri og sånn, no problem. Ordentlig banan, fy faen så ekkelt. Lukten, konsistensen, smaken, ALT! Det er rimelig irrasjonelt, for jeg kan jo egentlig bare la være å spise den jævla bananen, tenker du vel. Joda. Jeg kan jo det. Jeg kan la være å kjøpe banan på butikken og spise den, men det jeg ikke klarer å unngå, er alle smoothier og fruktblandinger osv hvor det er banan i. Jeg vil kunne takke ja til et glass smoothie eller en skål fruktsalat, uten å risikere å spytte den ut tvert jeg får den i munnen. Enkelte ser nemlig på det som frekt. Hvorfor i all verden må den jævla bananen være med?!

En annen ting er andre folk som spiser banan. Jeg vet jeg ikke kan hindre andre i å spise bananer, men værsåsnilldadere. Den slafsinga og klissinga de fleste av dere holder på med når dere trykker i dere de dyrebare bananene deres er utrolig frastøtende. Dere minner meg om toåringer! Selv om bananen er et mykt bær, betyr ikke det at dere kan la være å lukke munnen når dere spiser.

Ikke forstår jeg hvorfor gamlinger på død og liv skal dytte banan inn i bløtkake heller.