Eksamen og konsentrasjon

Jeg hadde eksamen i går. Ingenting nytt med det, forsåvidt. Det har jeg på slutten av hvert eneste semester.  Nå har det seg slik at jeg har tilrettelagt eksamen, noe som betyr at jeg bruker PC. Jeg får naturlig nok ikke bruke min egen PC, så jeg blir plassert på en random datasal. Dette medfører at man blir sittende ganske tett sammen andre random folk som har forskjellige typer eksamen, tettere enn om man sitter i en eller annen gymsal. Dermed legger man mer merke til de rundt seg også.

Jeg synes røyklukt er forkastelig, og skulle ønske at all tobakk i verden bare ..imploderte så raskt som mulig. Men det var ikke mitt syn på tobakk jeg skulle fortelle om. Derimot, så la jeg merke til at hu til venstre for meg skulle ha eksamen i “Idrett og samfunn” eller noe i den duren (fagkodene står på post-it’s på skjermene for å gjøre det lettere for tidligere nevnte geriatripasienter som passer på oss). Derfor trodde jeg ikke at jeg kom til å bli nødt til å sitte ved et askebeger. Den gang ei. Jeg har aldri sett noen trimme de stakkars geriatripasientene noen gang! Ikke nok med at de må løpe opp og ned de trappene førten ganger i timen fordi hu skal ut å røyke, men hu gjør de faktisk til passive røykere også.  Dere la merke til hvilket fag hun skulle ha eksamen i, sant? Og heldige meg. Jeg ble nødt til å sitte i stanken. Mmmm.

Greit nok. Hu er uansvarlig for seg selv og alle andre. Jeg kan gi fint faen i det, faktisk! Men jeg klarer ikke gi faen i at hun spiste bananer under halve eksamensdagen!!!!

Kjære innrøyka bananspisende dame; jeg håper du stryker med glans på eksamen! Jeg skylder iallefall på deg om jeg stryker på min, fordi du ødela konsentrasjonen min med den jævla bananspisinga di!

Gratulerer med dagen!

I dag, 5. Oktober er det lærernes dag over hele verden! Dette har vi i Pedagogstudentene markert med utdeling av boller og muffins på NTNU. Vi har delt ut kake til PLU (program for lærerutdanning) og forsøkt å sette fokus på oss som pedagoger og konferansen vi skal holde i slutten av oktober.

I Idas verden kan du lese enda mer, og se den flotte kaka PLU fikk av oss.

Anne Marte og Ida er klare for å gratulere og verve

PS koser seg på lærernes dag

Kos deg i dag, husk at du som er lærer eller skal bli det har ett av verdens viktigste yrker, og at nettopp du er viktig for framtida!

Nødstopp

Jeg er for tiden mer eller mindre ute av drift.

Det er ting i livet mitt som ikke går helt som jeg vil og som gjør at lysten til å blogge ikke er der. Jeg setter alt utenom jobb og skole på pause, og håper at alt begynner å gå som jeg vil. Jeg vet ikke når jeg kommer tilbake, det kan være om noen dager eller noen måneder. I mellomtiden håper jeg dere ikke glemmer av vaskebøtta, og titter innom en gang i blant. Om noen vil noe, så finnes jeg på twitter og irc, eller kan nås på mail;

vaskeklutblogg at gmail dått com.

Vi ses (forhåpentligvis) ganske snart!

~vaskeklut~

Tvang og sortering

Tvangshandling. Smak på det ordet. Det inneholder ”tvang” og ”handling”. En tvangshandling er altså noe man MÅ utføre. Frøken Geek har blogga om sine tvangshandlinger når det kommer til bøker, og jeg tenkte jeg måtte blogge litt om mine.

• Pensumbøkene mine må stå etter fagkode i stigende rekkefølge, men kompendier må stå samlet for seg selv (også etter fagkode). Pensum som jeg har brukt i ped-fagene må stå samlet, psykologi samlet, middelalderkunnskap samlet.
• Vanlige skjønnlitterære og ”vanlige” faglitterære (type kokebøker osv) står for tiden alfabetisert etter etternavn på forfatter. Skulle det være bøker som er for høye for akkurat den hyllen, får de plass i en av de andre hyllene, dog langt mot sida. Nå leter jeg for tiden etter et nytt system , fordi det er litt forskjellig høyde på hyllene, og det nevnte systemet det fører til da, plager vettet av meg.
• Serier må stå SAMLET. Ikke bare trilogier og slikt, men bøker av samme forfatter som omhandler (i mitt tilfelle) samme etterforsker eller i det minste har samme hovedpersoner må stå på samme hylle. Dette innebærer enda ett plass og sorteringsproblem, fordi det ikke alltid er mer plass i den hylla de står i…
• I likhet med Geeken må prislappen sitte på fram til jeg begynner å lese boka. Lappen MÅ tas av før jeg begynner å lese, og jeg må også skrive navnet mitt i boka. Jeg skriver navnet på innsida av permen. Er permen sort, kan jeg til nød skrive på den første siden som kommer etter permen. Jeg kan heller ikke brette eselører, da blir jo bøkene stygge! Jeg bruker bokmerke. Det være seg et skikkelig fint bokmerke som skal forestille et glassmaleri, eller en papirbit. Men det må være bokmerke i. Den eventuelle lappen kan ikke være blank på begge sider. Jeg må bruke bildet/teksten/whatever for å vise hvilken side jeg er på. Bildet ligger ned mot den siden jeg er kommet til.

Jeg har flere tvangstanker og tvangshandlinger, men jeg tror nesten det får bli en egen post. Denne får være dedikert til bøker og bokmerker. Hvordan ser bokhylla deres ut, Anne-Britt, Sydow, Marianne, Pia og Appelsinpike?

Anti-Janteloven

Jaaaaaaaaaaaokei. Geeken utfordra meg, og jeg er kjent for å ikke si nei til en utfordring. Det er snakk om Anti-Janteloven, og at den må komme mer fram i lyset. Greia går ut på at jeg skal skrive ti fine/pene/bra/stilige/du tar poenget ting om meg selv og presentere de i bloggen.

Anti-Janteloven:
Du er enestående.
Du er mer verdt enn noen kan måle.
Du kan noe som er spesielt for deg.
Du har noe å gi andre.
Du har gjort noe du kan være stolt av.
Du har store ubrukte ressurser.
Du duger til noe.
Du kan godta andre.
Du har evner til å forstå og lære av andre.
Det er noen som er glad i deg.

Okei. Ti fine ting om meg:

1. Jeg kan le av (nesten) alle situasjoner. Jeg ler mye og er av den oppfatningen at kjipe situasjoner ser litt lysere ut om man stiller seg på utsida, kikker inn og ler av hele greia istedet for å syte og bære seg over hvor jævlig alt er. Hvilket bringer meg til…
2. …dette punktet. Jeg klarer å se det positive i det meste, selv om jeg er blakk og livet har gitt meg skikkelig juling og sørget for at jeg er blå og grønn over alt. Det er faktisk aldri så ille at det ikke er godt for noe.
3. Jeg har mye empati. Stiller alltid opp med en klem, en kopp te og lange prater om noen trenger det.
4. Jeg deler. Jeg er aldri spesielt egoistisk, og deler det meste. ”Vil du låne den?” ”Vil du smake?” ”Se på denne!” ”Vil du bli med dit?” Noen ganger deler jeg nok litt for mye i forhold til hva som er sunt for min egen del. Men det betyr lite, lite i forhold til den glade responsen jeg får av andre når de blir glade for at jeg vil dele noe jeg har.
5. Jeg er faktisk ganske god til å lage mat.
6. Jeg skriver ganske så greit. Vel, jeg teller ikke bloggen min. Men jeg er en jævel på skoleoppgaver og kåserier.
7. Jeg er kreativ. Jeg lager utrolig mange smykker, armbånd, og så videre. De fleste blir ganske så fine og.
8. Jeg er ærlig. Jeg sier det som det er.
9. Jeg er veldig flink til å glede meg over små, barnslige og kanskje for deg ubetydelige ting i hverdagen.
10. Jeg er flink til å vise folk hvor glad jeg er i de og hvor mye de betyr for meg. Spesielt mamma, tror jeg. Mamma, jeg er glad i deg.

Sånn, det var ti fine ting om meg. Dette er nok en av de mer vanskelige utfordringene jeg har fått, men også en av de finere. Nå vil jeg utfordre Appelsinpiken, Ida, Limpilen, Marianne,  Prikken og Sydow. Vis oss ti fine ting om dere selv!

Trondheim

Jeg er en skikkelig Trondheimspatriot. Jeg elsker byen jeg kommer fra. Spankulerte så pent rundt om i nabolaget i går og tok noen bilder så dere skal få se hvorfor.

Er det rart jeg er glad i byen min?

Italiensk pølsegryte

Det er ikke ofte jeg matblogger, jeg tror faktisk ikke jeg har gjort det i hele tatt. Men nå må jeg bare dele en oppskrift jeg fant med dere. Det er snakk om italiensk pølsegryte;

1 løk

1 sjalottløk

1 boks hakkede tomater (kræsjtomat, om du vil)

1-2 hvitløksbåter

1 squash

sopp etter ønske

1-2 røkte kjøttpølser (avhengig av størrelsen)

100g hvitost

salt+pepper

Hakk grønnsakene og pølsene opp terninger, bland med tomatene og smak til med salt og pepper. Hell alt i en ildfast form og fordel osten. Gratiner i ovnen i ca 15-20 min på 225 grader. Dette er mer enn nok til to personer.

Retten smaker utrolig godt med hjemmelagd potetmos til:

2 mellomstore poteter per snute

1 skvett melk

1 liten klump smør

Salt+pepper

Vask og skrell potetene. Del de opp i terninger og kok til de er myke. Hell av vannet og begynn å mose.  Ha oppi litt smør og melk mens du rører. Ha oppi til du får den konsistensen du vil ha. som regel behøver man ikke så altfor mye, da det fort blir potetsuppe istedet. Krydre med salt og pepper, og eventuelle annet krydder. Spis!

Om furtende damer i eksamenslokalet

I dag skulle jeg ha eksamen i psykologiens historie. Det gikk egentlig litt både og, men det var ikke det jeg skulle fortelle om. Jeg hadde slått meg ned på bakerste rad og hadde full oversikt over hele Sal 1 i idrettsbygget. Etter tre år på NTNU begynner jeg å bli godt kjent med eksamensregler. Det innebærer bl.a at mobiler skal være avslått og i sekken som skal befinne seg milevis unna en selv, en må ha penner som skriver igjennom omslagsarket, det er ikke tillatt med korrekturlakk, og det skal ikke forekomme at studenter sitter med andre ark og bøker i eksamenslokalet enn det som er tillatt. Tillatte bøker er som regel diverse ordbøker og formelhefter.

Etter litt fomling til og fra i sekken og opp og ned med penner og vannflasker og sånn, var jeg sånn ca klar for å begynne. Ettersom ikke alle andre var det, og klokka ikke var ni, tillot jeg meg selv å ta det hele med knusende ro og bare kikke meg litt rundt der jeg satt. Foran meg til venstre satt det en dame og leste i noe som fra der jeg satt, så ut som pensum. Noe det sannsynligvis var også, ettersom rekkene rundt meg skulle ha samme eksamen som meg, og boka var lik den jeg har i hylla mi. Vi som skulle ta dette faget hadde ingen tillatte hjelpemidler. Ikke mange minuttene etter jeg så denne damen med pensumboka, kom det en annen dame løpende. En noe eldre dame som kunne minne om de som har fast plass på geriatriavdelinger og kunne fortelle denne unge damen at “nei de, dette kan de ikke sitte her inne med! De må nok gå ut om de skal lese.”

Den unge damen ble straks passe fornærmet og kom med halvstavelser og snøft av ymse slag; “nei, jo,men. ath. øh,JO?”  Resten av samtalen foregikk noenlunde slik:

Geriatrisk avdeling: “nei, de må nok gå ut. Det er ikke tillatt med pensum her inne i eksamenslokalet.”

Snøftende ung dame: “altså, jeg gjør jo ingenting galt, jeg leser bare!”

Geriatrisk avdeling: “Det er ikke tillatt med pensum her inne, det er fordi dere studenter kan jukse!”

Snøftende ung dame: ” snøftsnøftsnøft”

Snøftende ung dame: “Ja,men. Åh. Ja, jeg kan jo sitte på gulvet da, eller inntil veggen.”

Geriatrisk avdeling: “Nei, reglementet tilsier at de må gå ut, frøken. Det er ikke tillatt med pensumbøker her inne!”

Snøftende ung dame: “Jeg kan jo sitte ved veggen!”

Geriatrisk avdeling: “……………..”

Snøftende ung dame: “ååååh.” Den snøftende unge damen tramper fornærmet ut av lokalet.

Jeg humret der jeg satt for meg selv, og lurte stille på hvorfor hun gadd å i hele tatt prøve å krangle med Geriatrisk Avdeling. Jeg kommer aldri til noen konklusjon, før en annen eksamensvakt humrer i skjegget bak meg, og sier; “ja, det er da ikke bare kjedelig å sitte her, skjønner du!” mens han nikker fornøyd bort mot pulten til den snøftende unge damen og klukkler som bare gamle menn kan.

Jeg lurer på om jeg også skal bli eksamensvakt når jeg blir gammel og havner på Geriatrisk Avdeling. Det ser ut til at de har det morsomt, til tross for at de må sitte i ro og stirre rett ut i lufta i fire timer.

Spontanvafling

Jeg har akkurat spontanvaflet med Thea, og spontanvafling foregår omtrent slik:

1. jeg går lei av å lese til den altfor nært forestående skumle eksamenen
2. snurrer på stolen og erindrer at vi hadde lyst på vafler tidligere i dag
3. tusler inn på rommet til Thea og belyser min tanke om tanken på vafler
4. vi går sammen inn på kjøkkenet og smeller sammen en røre
5. steker, spiser, steker, spiser
6. spiser til vi er sprekkeferdige av vaffelhet
7. spiser litt til så vi får rutete kinn

sånn foregår altså spontanvafling. spontan-er du noe?

Om å utsette

God morgen!

Nå kan jeg trygt fastslå at eksamensperioden virkelig har satt inn igjen. Jeg har vært på skolen siden før åtte i dag, og allerede drukket mine første to kaffekopper. Det begynner å bli en stund siden jeg oppdaterte, men whatever. Den som venter på noe godt..? Uansett. Har dere det bra?  Hvordan bedriver dere det som er eksamenstid for oss som studenter? Jeg vil gjerne vite hva dere bedriver tida med nå, og hvorfor dere gjør det. Jeg er nysgjerrig! Jeg har nemlig på følelsen av at ikke alle leser like mye som de burde, deriblant meg. Jeg er en av de store proffprokrastinererne rundt om i verden, sjekk bare hva jeg gjør i løpet av en dag (ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen):

• spiser frokost, lager kaffe, drikker kaffe, surmuler over at klokka er før 10:00
• tusler bort til bussen med kaffe i hånda, enkelte dager tidligere enn andre
• sitter på bussen og skuler på alle som ser skikkelig blide og opplagte ut
• dumper ned på en lesesalsplass og begynner å surfe
• surfer i en times tid før jeg begynner å gjøre noe som kan ligne fornuftig arbeid
• surfer fjasbok, alle mulige blogger (jeg følger utrolig mange blogger i eksamenstida), db.no og adressa.no
• surfer
• surfer
• surfer
• surfer
• leser litt pensum
• drikker kaffe
• MSN?
• leser pensum
• surfer
• går en tur ut i Gata og suller litt på jakt etter kjente (Gata er Dragvolls svar på Stripa)
• kommer tilbake til pulten, ofte uten å ha møtt kjentfolk, men med kaffe
• leser pensum
• surfer
• leser pensum
• spiser lønsj, gjerne med Hanne som ofte sitter på sida av meg og prokrastinerer (nesten) like heftig
• surfer
• leser pensum
• gjentar det meste av det ovenstående
• leser pensum
• går hjem, på jakt etter litt middag
• stikker på trening med Sina
• stikker hjem igjen, dusjer, fjaser litt med de andre hybelkaninene
• fjaser
• fjaser
• fjaser
• surfer
• fjaser?
• om jeg har tid til det, så leser jeg kanskje litt mer pensum. men bare kanskje.
• på dette punktet skal jeg i teorien tilbake på skolen og lese mer pensum. Nå har det seg slik at teori og praksis ikke alltid stemmer. Men jeg har et håp om at det skal stemme i dag.
• drar hjem igjen, fjaser, ser kanskje litt TV
• fjaser med de andre hybelkaninene
• fjaser
• fjaser
• sove litt?
• gjentar alt dagen etter.

Sånn ser altså en ganske typisk dag ut for meg. Du trodde du utsatte ting? Jeg er en mester i å utsette, skal jeg fortelle deg! Jeg utsetter jo akkurat nå, bare ved å blogge i stedet for å lese. “men hvorfor lar du ikke bare laptopen bli hjemme da?” Jo, jeg har prøvd det og. Det medførte bare at jeg gikk hjem tidligere, og fikk lest enda mindre. Jeg har nok litt konsentrasjonsvansker. Så, fortell meg, hva gjør DU for å utsette det du egentlig bør gjøre?